hits






Jeg er i ekstase, frste dag i Noosa har vrt s ubeskrivelig bra! Vi begynte dagen med plukke opp Simone p bussholderplassen ettersom hun ogs skal bo hos Mitch fram til vi reiser i retning Fraser Island p sndag. Vi kjrte ned til stranden hvor Mitch lagde verdens deiligste frokost p grillen han har bak i bilen sin. Deretter kjrte vi rundt i Noosa, plukket opp Adrianna (Mitchs venninne fra Polen) fr vi badet og koset oss i solen i noen timer. P ettermiddagen slo vi oss sammen med Sam som er broren til Mitch, han hadde kjpt inn grillmat og vi bestemte oss for dra ut til en "hemmelig" strand for spise middag der. Vi tok ferjen over til en slags y her i Noosa, der kjrte vi et godt stykke p skranglete veier. Nr vi kom fram til stranden ble vi helt mllse, kritthvit sand og ingen andre mennesker. Vi kjrte rundt p standen i en stund (her er det mersom 4x4 biler som gjelder og det med god grunn), deretter parkerte vi bilene og lagde middag fr vi s p solnedgangen. Kvelden endte med at alle dro tilbake til huset, vi hadde det utrolig hyggelig og avsluttet kvelden med grille restene fra middagen til nattmat.  






Bumpy roads frer til srdeles drlige bilder, men jeg m bare legge det ut likevel snn at dere fr et bilde av realiteten.


















I yeblikk som det her er jeg lykkelig og har kun en tanke i hodet: "Hvordan i alle dager er det her mitt liv?"




Bussturen til Brisbane tok ikke lange tiden og vi var framme tidlig p ettermiddagen. Etter ha sjekket inn bestemte vi oss derfor for skaffe oss en billig middag fr vi ble kjent med byen. Etter maten ruslet vi rundt i noen timer og jeg m rlig innrmme at jeg er utrolig glad for at jeg valgte ha en stop i denne byen. Mange jeg har snakket med har sagt at den godt kan hoppes over, men jeg synes at den var verd f med seg og kunne vell strengt talt godt hatt flere dager her.

Brisbane er en veldig fin by med en avslappet atmosfre, vi brukte hele kvelden p vandre rundt og avsluttet det hele med mte Camilla og hennes reisevenninne p en liten restaurant som hadde utsikt over nydelige Streets Beach (en menneskeskapt lagune i midten av byen). Camilla har jeg jobbet litt sammen med fr avreise og det var rett og slett tilfeldigheter som frte til at vi plutselig befant oss i samme by. Etter en svnls natt p hostellet (snorkende kineser p rommet) var alle tre glade for forlate rommet og formiddagen ble brukt p vre skikkelige turister. Vi har beskt botanisk hage og tatt en ferje som frakter folk gratis rundt om i byen, alt i alt har vi ftt sett store deler av byen p svrt kort tid.

Etter lunsj bestemte jeg og Camilla oss for mtes, ettersom hun nevnte at hun kanskje ville til Fiji og jeg fortsatt flrter med tanken om New Zealand gikk vi innom Happy Travels for sjekke ut noen reise alternativer. Ingen av oss vet egentlig hva som skjedde der inne hos reisebyret, men vi fikk tydeligvis en ny evne til spontanitet. Plutselig sto vi der med et snev av panikkangst og et Kiwi experience busspass i hnden. Jepp, vi har med andre ord bestemt oss for dra til New Zealand for reise rundt der i omtrent en mned. HVA HAR VI GJORT N? Vi har ikke sjekket bankkontoene vre, Camilla m forandre noen flybilletter samt sjekke visum og vi vet egentlig ikke hva vi skal gjre nr vi kommer dit. Eksakt avreisedato vet vi heller ikke, s det m vi ha noen dager til finne ut av. Selve bussturen er betalt, men flybilletter mangler og vi reiser dit fra to forskjellige byer i Australia. Galskap, men jeg elsker det!

N har jeg endelig kommet fram til Noosa og skal vre her fram til sndag. Her skal jeg bo hos Mitch som er en kompis av min kjre venninne Synne, de mttes nr Synne reiste rundt i australia for tre r siden. Mitch plukket meg opp p bussholdeplassen i tidenes bil og ga meg en liten omvisning i byen. Deretter dro vi ut til huset hans som ligger omtrent 15 minutter unna sentrum. Mitch hadde akkurat fjernet noen dde trr fra tomta, s vi lagde et bl som vi satt ved i noen timer. Resten av kvelden ble brukt p lage middag og slappe av fr jeg endelig kunne legge meg p rommet mitt. Ingen ukjente mennesker som snorker, ingen fulle 18 ringer som kommer ramlende inn midt p natten, ingen maur og ingen andre ta hensyn til, gjett om jeg sovnet godt!

































m




 


Vi ankom Surfers Paradise relativt tidlig fredag morgen og hadde derfor tid til vandre rundt i byen i noen timer fr innsjekk. Engelske Gemma bestemte seg i siste liten for sl seg sammen med oss de neste dagene og p nvrende tidspunkt er vi derfor en treklver som reiser sammen. Simone har blitt avhengig av kakao med krem (vi snakker hot chocolate ja, nedkjling er tydeligvis oppskrytt) og vi mtte derfor spore opp en bra cafe slik at hun fikk dempet abstinensene sine fr innsjekk.


Rommet vi fikk tildelt var helt okei, selv om det var tte senger og en god del maur p gulvet var det fortsatt god plass til sekkene vre. Det er nemlig noe man tidvis savner nr man reiser rundt, s gulvplass vet man sette pris p.
P dagens andre byvandring rotet vi oss til kjpe hvert vrt helgepass p The wicked pub crawl, billettene inneholdt all you can eat barbecue fredag og lrdag, gratis inngang p de fire mest populre nattklubbene i Surfers paradise hele helgen og noen gratis drinker p hver plass. Vi dro derfor kjapt tilbake til hostellet fr vi dro ned til mteplassen. Det er vell ingen hemmelighet at backpackere elsker alt som er gratis og selv om denne barbecuen ikke var gratis s fltes det virkelig snn. Vi spiste som om vi aldri hadde sett mat fr og p et tidspunkt ble jeg faktisk litt flau over inntaket. Til slutt var vi s mette at vi hadde mest lyst til g hjem legge oss, men i og med at vi er konomisk rettede backpackere og allerede hadde betalt for pub crawlen bestemte vi oss for bli igjen.  Vi dro tilbake til hostellet i 00:30 tiden, etter surfcamp og oppholdet i Byron Bay var det rett og slett umulig for oss henge med stort lengre utover kvelden.

Dag to i Surfers ble vi vekt av at tre av vre romkamerater brket seg ut av rommet (uskreven regel p hostell: pakk sekken kvelden fr utsjekk slik at du ikke vekker hele rommet grytidlig om morgenen....). Ettersom vi likevel var oppe bestemte vi oss for benytte oss av tilbudet om gratis frokost. Frokosten besto av cornflakes, loff, peanttsmr, syltety og smr, jaja alt er bedre enn ingenting tenkte vi. Regn mtte oss i det vi forlot resepsjonen men vi nektet la det delegge dagen vr og bega oss p nytt ut p byvandring. Etter ha sett relativt mange hye bygninger tok kjedsomheten overhnd og i mangel p kreativitet klarte jeg rote meg inn p frste og beste tatoveringsstudio. N m du ikke f pusteproblemer pappa, selv om en regnfylt dag i Spania endte med ny tatovering klarte jeg tenke litt klarere denne gangen. Med to nye piercinger i ret gikk jeg derfor smilende tilbake til hostellet sammen med jentene. Selv om piercingene i seg selv ikke gjorde vondt skulle jeg likevel ikke komme meg gjennom denne dagen helt smertefritt. Denne svima klarte nemlig g seg rett inn i et veiskilt p tur tilbake. Hvordan i alle dager er det mulig tenker du kanskje, janei, spr du meg s spr jeg deg. Jeg tuller ikke nr jeg sier at plen dukket opp fra ingensteds og at jeg helt rlig ikke fatter hvordan jeg klarte treffe den s hardt. Dette uten i det heletatt registrere at den var der fr det var for sent og smellet var en realitet. Vondt var det iallfall, men nr han som sto ventet p grnt lys ikke engang klarte kjre videre fordi han lo snn mtte jeg rett og slett bare le med. En kul i hodet samt en ny erfaring rikere der alts.

Vi dro til barbecuen klokken 16:30 og returnerte fra pub crawlen klokken 05:00, dette i seg selv fler jeg forklarer hvor utrolig gy vi hadde det denne natten. Som en bonus mtte vi ogs igjen flere av de samme som vi har bodd p samme hostell med tidligere p reisen, noe som alltid er like hyggelig.
Dagen etter hadde vi endelig vrgudene p vr side igjen og vi vknet til sol. Vi gikk ned til standen og s p en lokal konkurranse, noe som faktisk viste seg vre ganske morsomt. Ikke vet vi hva sporten heter, men deltakerne skulle svmme ut til en byle et godt stykke ut fra standen for s skynte seg inn igjen, deretter skulle de gjennomfre samme lype med kajakk og surfboard. Blgene var helt ufattelig store og i vre uerfarne yne s det hele livsfarlig ut. Deretter gikk vi tilbake til hostellet og laget oss pasta til middag fr hang litt i fellesomrdet, slappet av og la oss. Morgenen etter var det klart for utsjekk og vi endte opp med ligge ved bassenget sole oss fram til vi mtte g til bussen.

Med sekken p ryggen og en stor 1 dollar slurpie i hnden var vi klare for neste stop, Brisbane.








Klar for ei litta piercing session, sorry papalu.


Flip Flops i automat, h?
















Simone synes konkurransen var skikkelig spennende, haha. 










Bassenget p hostellet.




Frst av alt m jeg bare beklage at det er lite oppdateringer fra meg for tiden. Dette skyldes rett og slett et horribelt wifi som kun kan benyttes i resepsjonen p hostellet. I tillegg er det hele tiden noe som skjer her, s bloggen havner derfor relativt langt ned p prioriteringslisten akkurat n.

Aller frste dag i Byron Bay ble brukt p hente seg inn etter surfcamp og jeg slappet av ved bassenget sammen med britiske Amelie. Deretter dro vi ut spiste falaffel sammen med Henrik og Susanna fra Sverige. Vi endte opp med sitte p stranden, hre p gatemusikanter og hygge oss. Til slutt begynte det regne s vi gikk til Nomads, som er det hostellet de bor p, der satte vi oss ned sammen med en fra New Zealand og en fra Skottland. Fikk noen reisetips i tilfelle jeg nsker dra til NZ og hadde skikkelig koselig kveld.

Mandag vknet jeg tidlig og benyttet muligheten til facetime Anita. Deretter gikk jeg til Optus butikken for skaffe meg et Australsk simkort, noe som betyr at jeg endelig har mobildata igjen (yay!). Klokken 12:30 kom endelig Simone og Pieter med Greyhound bussen, noe som betyr at treklveren endelig er gjenforent. Vi bestemte oss for g til Byron Bay lighthouse sammen med Amelie og Irske Emma som bor p samme rom som meg. Vi ble virkelig ikke skuffet, bare gturen i seg selv var helt fantastisk og utsikten fra fyrtrnet var enda bedre.

P tur tilbake til hostellet pnet himmelen seg og vi ble gjennomvte etter tre minutter i regnet. I og med at vi hadde igjen minst 30 minutter med hurtig gange for komme oss tilbake til hostellet bestemte vi oss for prve haike. En kjempe hyggelig mann lot oss sitte p inn til sentrum, til tross for at vi var fem stykker. Deretter lagde vi pasta til middag sammen med andre fra hostellet, spilte kort og hadde det gy. Klokken 22 gikk vi over veien til uteplassen Cheeky Monkeys som hadde silent disco. Det gikk ut p at alle fikk utdelt hvert sitt headset hvor man kunne velge mellom tre ulike kanaler som alle spilte forskjellig musikk. Med andre ord danset alle rundt til forskjellige beats, og vi s helt klart ut som en gjeng med tullinger. Vi hadde det utrolig morsomt og la oss med et smil om munnen. Det skulle jeg imidlertid kanskje ikke ha gjort, for nr jeg vknet morgenen etter hadde jeg en rar flelse i leppene mine. Du kan trygt si at den rare flelsen ble til panikk nr jeg kom meg inn i fellesdusjen og fikk sett meg selv i speilet. Det som mtte meg var et sett med lepper som mildt sagt er en hollywood frue verdig og jeg visste helt rlig ikke om jeg skulle le eller grine. Jeg endte opp med g for frstnevnte og skyntet meg derfor facetime Anita slik at hun ogs kunne vre med p  le av hvordan jeg s ut.


Huskelapp til alle som skal bruke fire dager p surfing: IKKE GLEM SOLKREM P LEPPENE! De kan ogs bli veldig solbrente skjnner du, hehehe....... 

Etter en god frokost (egg og bacon, backpackerlivet er virkelig ikke s aller vrst p snne dager) var vi alts klare for se hva mer Byron Bay kunne tilby oss, dette p tross av at regnet var tilbake igjen. Vi bestemte oss derfor for lne oss sykler p hostellet slik at vi kunne dra til Tea Tree Lake. Vi hadde vrgudene med oss og i det yeblikket vi satte oss p syklene kom solen snikende tilbake. Sykkelturen var veldig morsom, vi kjrte rundt p skranglete sykler og med hyttaleren p full guffe. Dere som kjenner meg blir sikkert ikke s overrasket over at jeg og Simone klarte sykle inn i hverandre og dermed falle av sykkelen midt under refrenget p favoritt sangen vr. Det er kanskje ikke den beste ideen delvis slippe styret for danse til musikken nr man ikke har full kontroll p syklingen i utgangspunktet. Slapp av bestemor, denne ttta hadde selvflgelig p seg hjelm og fallet resulterte derfor kun i nye blmerker.
Nr vi ankom Tea Tree Lake mtte jeg le litt for meg selv, vi hadde ftt hrt at det var en fantastisk fin plass og at vannet var rdt. I mine norske yne var alt jeg s en liten brun dam omringet av trr, noe man kan finne hvor som helst i norge. Om dette er noe man virkelig nsker se s kan jeg heller anbefale en liten tur til Hovinsmarka, da det helt klart er et mye bedre alternativ. Nr vi kom tilbake til hostellet slappet vi av ved bassenget fr vi ordnet oss og dro p en gratis grillaften som et av de andre hostellene arrangerte. Deretter dro vi p en uteplass som heter Woodys og danset i noen timer. I og med at jeg og Tyler (en hyggelig fyr fra Alaska) ikke drakk bestemte vi oss for avslutte festen like etter klokken tolv og heller kjpe is som vi spiste p gressplenen forran hostellet. Etter en kort stund fikk vi selskap av Simone og vi endte opp med ha det morsommere p gressplenen enn vi hadde det p Woodys.

Morgenen etter var solen endelig tilbake igjen og alle hadde mest lyst til ta med hytaleren ned til standen for s vre der hele dagen. Blgene var utrolig store, s surfing var utelukket for nybegynnere som oss. Dette stoppet oss likevel ikke fra ha det gy og vi lekte oss i blgene i flere timer, litt fasinerende er det at man aldri blir klok av skade nr det kommer til havet. P tross av at man tror man drukner hver gang blgene virkelig tar fatt er man like ivrig etter  mte neste blge s fort man fr igjen pusten. Sm barn, store gleder osv. 
Til lunsj kjpte vi inn masse frukt som vi spiste ved bassenget, etter det vde vi oss p synkronsvmming (mildt sagt katastrofalt drlig gjennomfring) fr vi gjorde oss klar for kvelden. Hostellet vrt arrangerte grillaften hvor man kunne spise s mye man ville, delta p ulike aktiviteter, f gratis inngang p Cheeky Monkey's, samt en gratis drink. Dette tilbudet var det sklart mange som benyttet seg av og det var nesten umulig bevege seg rundt p omrdet uten dytte borti folk. Grillkvelden var helt klart en suksess og jeg har vondt i lattermusklene enda! 

Idag er regnet desverre tilbake og jeg har derfor omsider tid til oppdatere bloggen. Vi har slappet av p hostellet, laget god mat og jeg har vrt sjekket ut hvilke muligheter jeg har dersom jeg nsker dra til New Zealand i mars. I tillegg har vi bestemt oss for dra videre til Surfers Paradise i morgen, da vrmeldingen for helgen er bedre der enn i Byron Bay. S i morgen sjekker vi ut og hopper p Greyhound bussen klokken 07:45, gy!  

 






























Se p skiltet, svima p tur igjen..


Fem fornyde (og klissvte) haikere.




















Her ser dere hva jeg mener, klarte liksom ikke helt se den fantastiske og unike rde fargen p vannet.












Mojo surfcamp p Spot X, alts jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. De siste fire dagene har vrt helt fantastiske. Jeg har lrt meg surfe, hatt mange minnerike yeblikk og samtidig mtt mennesker jeg aldri kommer til glemme.

Frste dag p Spot X var jeg veldig sliten etter nattbussen fra Sydney, frste surfetime begynte klokken 10 s her var det bare kaste seg ut i det. Etter en gjennomgang av teknikk samt en del ving p stranden skulle vi f prve oss i vannet. Jeg var skikkelig spent og hadde satt meg som ml klare komme meg opp p brettet minst en gang innen jeg reiser videre. Surfingen gikk over all forventning og jeg kom meg opp p brettet p frste forsk, YAY! Etter to timer med surfing, mange vellykkede blger og en god del knall og fall var det klart for lunsj. P Mojo serverer de wraps med tilbehr til lunsj hver dag og det er noe alle ser fram til. Jeg bestemte meg for kjpe en utvidet pakke som gir meg tilgang p bilder fra surfingen, en hettegenser med mojo logo, ekstra aktiviteter, gratis leie av brett og en ekstra surfetime om dagen. Blgene p ettermiddagstimen var helt hplse p grunn av mye vind s timen ble ikke s langvarig, noe som for vrig var veldig greit for min del. Etter middag samlet folk seg rundt bordene inne p Mojo, det er fest hver dag s om man virkelig nsker vre oversosial har man muligheten til det. Musikken p hostellet stenges av omtrent klokken 23 og da gr alle sammen ned til stranden for henge der.

Jeg droppet bli med til standen den frste kvelden i og med at jeg ikke hadde sovet srlig natten fr, den beslutningen var jeg veldig glad for morgenen etter nr neste surfetime begynte klokken 08:00. Ogs denne surfetimen gikk over all forventing og jeg begynte etter hvert f teken p blgene. Etter lunsj ble jeg med en gjeng til stranden for nyte solen fr Ocean raftingen som var dagens ekstraaktivitet. Det gikk ut p at vi delte oss opp i grupper p seks som dro ut i sjen p et gigantisk surfebrett. Der ble vi nok en gang delt opp i lag, vi skulle st p surfebrettet og deretter prve velte hverandre av ved hjelp av store Q-tips lignende pinner. Det var en vellykket ettermiddagsaktivitet og at jeg klarte deise ned min svenske (og storkjefta) motstander var jo selvflgelig en stor bonus.

Etter middag ble jeg sittende p et bord med Nederlandske Simone, Peter, Andre, Sam og Nick, samt Lewis og George fra England. Denne gjengen skulle vise seg bli selve kjernen til at mitt opphold p Mojo ble s vellykket som det ble. Vi har hengt sammen som erteris siden og ikke i et eneste yeblikk har jeg flt meg ensom. Vi spilte kortspill, fortalte historier, utvekslet reiseruter og drakk Goon (australsk vin som koster ca 11 dollar for 4,5 liter, gir tidenes vrste hodepine men alle drikker det ettersom det er s billig). Etterhvert ruslet vi ned til stranden hvor vi fortsatte hygge oss i de sene nattetimer. Plutselig inns vi at klokken begynte bli farlig mye med tanke p at vi hadde surfetime klokken 07:30 og dermed var det bare skynte seg tilbake til rommene for forske f noen f timer med svn.

Fredag morgen vknet jeg av alarmen klokken 07:00 og trodde i et lite yeblikk at jeg l p stranden. Strandfester er sannelig hyggelige mens de str p, men det skynte seg i seng uten s mye som forske koste av seg litt av sanden kunne jeg godt ha spart meg for. Det hadde muligens vrt mer behagelig faktisk sove p stranden, for si det snn. P fredag var datoen 26 Januar, med andre ord var det duket for feiring av Australia day. Det finnes virkelig ingenting bedre enn starte en slik feiring med surfing etterfulgt av noen timer med avslapping p stranden sammen med gjengen. Etter lunsj gikk jeg The Kangaroo walk sammen med Peter og Simone. I nrheten av en campingplass fant vi noen kenguruer som var s vant til mennesker at vi fikk klappe de nr vi ga dem vann. Vi avsluttet det hele med kjpe oss hver vr milkshake som vi nt i solen fr vi gikk strandveien tilbake. Man kan visstnok ikke feire Australia Day uten en skikkelig barbecue og derfor ble det servert plser rett fra grillen ute p gressplenen til lunsj, digg. Deretter hentet vi oss hvert vrt brett og surfet i noen timer fr vi gjorde oss klare til middag. Etter middagen var det duket for fest med hippie tema og det hang australske flagg og peacemerker over alt p omrdet. Frst samlet vi oss til allsang p gressplenen. Med masse goon, stjerneskudd og dunkel belysning var det virkelig helt fantastisk stemning. Deretter var det drikkeleker, kortspill og bonfire inne p omrdet fr vi til slutt bevegde oss ned p stranden. Vi hadde det rett og slett s hyggelig at jeg tror ingen egentlig hadde lyst til legge seg nr folk begynte g opp fra stranden igjen. Forskjellige tidssoner var plutselig en veldig fin ting og jeg endte opp med facetime Anita slik at hun kunne f ta litt del i feiringen. Jeg ble liggende facetime i en av de rde sakkosekkene utenfor resepsjonen og fikk fort selskap av Andre og Peter. Gudene vet hvor lenge vi snakket med Anita men p et tidspunkt sovnet vi alle tre. Du kan trygt si at jeg lo godt nr jeg vknet av alarmen og inns hvor idiotisk det mtte se ut for forbipasserende der vi l skviset sammen utenfor inngangspartiet. Det skal sies at jeg synes soveplassen var overraskende behagelig, men nr surfetimen startet klokken 06:30 hadde jeg ikke tid til ligge der slappe av. Jeg er s ubeskrivelig glad for at jeg var en av de f som klarte st opp til denne surfetimen da den virkelig sto til alle forventninger. Blgene var perfekte og soloppgangen satte stemningen. Som om det ikke var nok dukket det plutselig opp fem delfiner, vi padlet ut til de og satt p brettene vre mens de svmte rundt oss. Helt i slutten av surfetimen gjorde surfelreren meg oppmerksom p at det svmte en skilpadde rett ved brettet mitt og du kan trygt si at det var en overlykkelig jente som forlot stranden. Etter lunsj bestemte vi oss for ta med hvert vrt brett og bli med p dagens andre surfetime, gy!

Simone og Peter sjekket ut etter surfetimen p lrdag morgen og dro deretter videre med bussen, Andre skal jobbe p Mojo en stund s vi bestemte oss bare for slappe av i noen timer. S langt kom vi aldri ettersom Lewis klarte overtale oss til bli med prve Slip?N?Slide banen som ble satt opp. I et par timer var vi sm barn igjen og vi hadde det utrolig morsomt p tross av at ynene vre var fulle av spe fra banen. P kvelden var det p nytt duket for kortspill og sosial stimulering, klokken 4 p natten pakket jeg sammen kofferten og sov i et par timer fr utsjekk.

N har jeg kommet fram p hostellet i Byron Bay og dagen skal tilbringes ved bassenget sammen Amelie som jeg mtte p Spot X i gr kveld.

Jeg er helt overveldet over hvor bra de siste dagene har vrt og helt rlig hadde jeg kunnet vrt p Mojo sammen med denne gjengen for alltid. Heldigvis skal flesteparten reise i retning Cairns, s sannsynligheten er stor for at vi kommer til mte hverandre innimellom. Opp det hele har Simone bestemt seg for sl flge med meg p deler av min reiserute, hun og Peter sjekker inn p samme hostell som meg i morgen og jeg gleder meg mildt sagt kjempe masse!






















Lunsj p Australia Day.


Bilder av selve surfingen kommer senere da jeg ikke har ftt tilgang til nettsiden hvor de kan lastes ned enda, men slapp av, bildebevis kommer!


Intimkonsert og allsang p Australia Day.




Verdens herligste gjeng!




Ikke alle flte seg i toppform etter feiringen av Australia Day.






Slip'N'Slide




Dagens plan var jobbe med (den s langt inteteksisterende) brunfargen min, skuffelsen var derfor stor nr Andrea og jeg vknet til en overskyet himmel. Som flge av at vi ikke kan gjre noe med vret bestemte vi oss for slappe av i leiligheten, sette p en film og spise fruktsalat til frokost. Med andre ord, slettes ikke en drlig ide. N har Andrea dratt p jobb og jeg har noen timer alene fr Cass kommer hjem holder meg med selskap. Jeg har en arbeidsoppgave idag og det er pakke ryggsekken min igjen. Klokken 23:30 hopper jeg nemlig p Greyhound bussen og etter 8 timer og 30 minutter ankommer jeg Woolgolga.  

Jepp, n har jeg alts bestemt meg for hvor ferden gr videre og da kan man trygt si at jeg ikke kaster bort tiden. Sydney er en fin by, men de som kjenner meg vet at jeg ikke er noen storbyjente. Derfor gleder jeg meg helt vilt til begynne reisen opp kysten i retning Cairns.

S langt er planen som flger:

  • Nattbuss til Woolgolga og Spot X, her skal jeg vre fire dager og fire netter p Mojo surf camp.
  • Buss til Byron Bay, her har jeg booket tre netter p Backpackers Holiday Village og etter det fr jeg bestemme meg for om jeg vil vre der lengre eller om jeg bare skal dra videre.
  • Etter Byron Bay skal jeg innom Surfers Paradise og muligens Brisbane.
  • Deretter tar jeg bussen til Noosa for minimum fire dager.
  • Buss til Rainbow Beach den 11 februar, der skal jeg ha en natt p Pippies Beachhouse. 
  • Organisert campingtur p Fraser Island, vi skal sove i telt og kjre rundt p ya i tre dager.
  • Tilbake til Rainbow Beach og nok en natt p Pippies.
  • Buss til Agnes Water, her skal jeg bo p Cool Bananas Backpackers 1770 i to netter.
  • Nattbuss til Airlie beach, der skal jeg bo p Nomads hostel i to netter.
  • To dager p en organisert bttur med Oz Sail. Vi skal seile rundt Whitsundays og bo p Avatar som er en trimaran bt.
  • Tilbake til Airlie beach og Nomads hostel i to netter.

​Etter dette er jeg litt usikker p hva jeg gjr, mest sannsynlig tar jeg turen innom Magnetic Island fr jeg reiser opp til Cairns. Isfall befinner jeg meg i Cairns i starten p mars og der skal jeg iallefall prve srge for f sett deler av regnskogen fr jeg eventuelt bestemmer meg for reise hjem. Jeg har ikke satt noen hjemreisedato eller planlagt hva jeg skal gjre i mars enda, dette har jeg gjort med hensikt. Grunnen til dette er at jeg nsker sikre meg at jeg flger mitt hjerte og mine nsker, ikke andres forventninger eller meninger om turen. Per dags dato har jeg kun fokus p neste punkt p listen, nemlig surf camp, resten tar jeg som det kommer.




De to siste dagene har flyet avsted og jeg har det s utrolig hyggelig hjemme hos Andrea og Cass. Vi har vrt p Clovelly beach, solet oss, slappet av, sett Skin Wars, kjrt rundt i Sydney, vrt p gtur i Newtown og spist alt fra fruktsalat til sushi. Jeg har ledd s mye at magemusklene mine gjr vondt og for vre helt rlig blir det skikkelig trist reise videre uten disse to damene.

Idag har jeg i tillegg vrt p besk hos Liv og David i deres fantastiske hus i St Ives. Dagen ble brukt p nyte solen i den nydelige hagen deres og jeg har virkelig flt meg velkommen. Liv lagde en kjempe god frokost, serverte iskald champagne og David viste meg hvordan Australiere tilbereder en skikkelig barbecue brunch. I tillegg til oppvartningen var det skikkelig luksus kunne avkjle seg i bassenget de hadde i hagen. Jeg er helt overveldet over hvor hyggelige og omtenksomme disse menneskene er og hvor lett det var bli kjent med de. Liv er opprinnelig fra samme bygd som meg og det var derfor utrolig spennende f hre historier fra hennes ungdom. Den dama har virkelig ftt reist rundt og opplevd hva verden har  tilby, fr hun til slutt bestemte seg for sl seg ned i Australia. Etterhvert som hun fortalte ble jeg bare enda mer inspirert til fortsette med reising, slik at ogs jeg kan f se enda mer av verdens mange kriker og kroker. 














Som jeg skrev i gr skulle jeg p tur til Royal National Park idag sammen med Diana fra Sveits, Gturen skulle til slutt ende i Figure 8 pools, men frst skulle vi p skikkelig "hiking" i nasjonlaparken. Vi hadde funnet en rute som skulle vre litt utfordrende, men gjennomfrbar for de fleste med relativt god helse. 
Vi startet dagen med liten frokost og klokken 09:30 tok vi toget ut til en relativt de togstasjon i bushen.





I 10 minutter gikk vi blant hus og deretter gikk ferden videre inn p en liten grusvei. Etter omtrent 20 minutter p grusveien mtte vi bevege oss inn p en liten sti. Svima fra Norge ble forvrig nesten ble pkjrt av tre gutter p crossere p denne grusveien (det er motorsykler de kan kjre i skogen mormor), s det  f komme seg ut i bushen var en betryggende tanke p dette tidspunktet. Stien tok oss rett inn i den australske villmarken. I Norge er man vant til en deilig stillhet og ro nr man kommer seg inn i skogen, i Australia er det helt motsatt. Vi mtte snakke hyt for overdve den intense lyden av insekter rundt oss og nr frykten for fartsglade motorsyklister endelig roet seg opplevde jeg at en ny frykt kom snikende. Nemlig frykten for de forbaskede slangene som finnes i dette landet. I perioder var stien dekket av blader og pinner (jada, sikkert veldig populr rute det her..), noe som lot fantasien lpe lpsk og angstnivet kte. 

Angsten for slanger skulle imidlertid snart f en konkurrent...
For plutselig begynte det sn i Australia, i 40 varmegrader dalte det sm hvite flak fra himmelen. Her er det noe som ikke stemmer.

I og med at vi hadde skimtet to brannbiler nr vi frst bevegde oss inn p stien for omtrent en halvannen time siden ble det ganske enkelt legge sammen to og to. I tillegg kunne vi erindre ha hrt en del sirener i det fjerne. Snflakene landet p huden vr og ved gni de utover var det lett skjnne ut at det dreide seg om sm partikler av aske. Det brenner definitivt en plass, men brannvesenet er p stedet s de har vell kontroll - right?

Jeg har jo heldigvis fulgt med p nyhetene i Norge innimellom og vet derfor at skalte "bush fires" er normalt i Australia, jeg vet ogs at de kan vre ganske aggressive. Diana hadde ogs hrt om dette og i et sekund var vi ganske usikre p hva vi skulle foreta oss. Vi befant oss tross alt p noe som helt klart var en svrt lite brukt sti in the middle of nowhere. Ikke visste vi hvor i nasjonalparken vi befant oss heller, men vi trstet oss med at vi hadde notert oss ndnummeret fr vi bevegde oss inn i omrder som kunne vre uten god telefondekning. 
Etterhvert som vi sto der diskuterte hva vi skulle gjre ble flakene av aske bare strre og strre, Etter kort tid kom ryk plutselig sigende rundt oss, frst kunne vi bare kjenne lukta men den ble fort s tykk at vi ikke hadde noe problem med se at den var der. Vi forsto alvoret og det var ingenting mer diskutere, vi m komme oss bort herfra. Ved se p himmelen kunne vi se omtrent hvor ryken kom fra og vi kunne ikke gjre annet en bevege oss i motsatt retning, bort fra sivilisasjonen og lenger inn i bushen. Kjempe greier.

Stressnivet var p et tidspunkt ganske hyt og etter ha kavet oss opp en skikkelig bratt bakke i relativt hyt tempo mtte vi stoppe for trekke pusten og f i oss litt vann. Diana skulle sjekke kartet p telefonen sin og oppdaget da at hun hadde mottatt en melding fra et underlig nummer. (Ja pappa, Diana hadde 12% strm p telefonen, men frykt ikke for din datter har vrt p skogtur fr og hadde srget for ta med powerbanken som lillebror kjpte i bursdagsgave.)


Vi skyntet oss ringe det oppfrte nummeret og forklarte situasjonen. Vi ble deretter overfrt til en dame i brannetaten som forklarte oss at vi hadde vrt farlig nr brannen og at vi mtte skynte oss inn p et skalt "fire track"  som skulle lede oss ut av bushen. Fire tracks er sandstier som er designet for at folk lettere skal komme seg ut av bushen og for at ndetater skal kunne rykke inn til nrmest utilgjengelige omrder. Heldigvis viste det seg at vi hadde beveget oss i riktig retning og vi var like ved en slik sti. P denne stien mtte vi en lokal australsk dame som var tydelig stresset, hun fortalte at hun av erfaring skjnte at det var alvor og at hun derfor var p tur ut av bushen selv. Vi fulgte henne i hyt tempo, samtidig som vi varslet andre folk vi mtte p stien. Dette fire tracket gr til Figure 8 pools, de vi mtte hadde ikke ftt meldingen om evakuering og inns ikke at de var p tur i retning brannen.  

Til slutt kom vi oss ut fra bushen og inn p en parkeringsplass, etter ha ftt igjen pusten inns vi at vi ikke hadde peiling p hvor vi var. Det viste seg at vi var p et helt annet omrde enn det vi etter planen skulle returnere til og vi mtte prve finne ut hvordan vi skulle komme oss til Sydney. Den hyggelige damen vi fulgte ut av bushen forklarte at det ikke var noen bussholderplass eller stasjon i nrheten og ga oss derfor tilbud om skyss til nrmeste by. Vi takket selvflgelig ja til dette og aldri fr har det vrt s deilig sette seg inn i en bil med aircondition. Det viste seg at hun er en profesjonell golfspiller og vi pratet om lst og fast mens vi kjrte bort fra nasjonalparken. Hun stoppet til og med p et utsiktspunkt slik at vi i det minste kunne f noen fine bilder fra turen. Til slutt ble vi sluppet av i Wollongong og vi bestemte oss for g ned p stranden for kjle oss ned med et lite bad, samt spise lunsj. Klokken var 16:00 nr vi endelig fikk satt oss ned p stranden. Vi hadde gtt siden 11:15 og det eneste vi hadde spist var et rundstykke med banan, for vi skulle jo ha en stor lunsj nr vi kom fram til Figure 8 pools. Smart. Heldigvis hadde jeg tenkt langt nokk til ta med to vannflasker, noe som viste seg vre det absolutt viktigste.
Klokken 17:00 tok vi  toget tilbake og etter 1 time og 40 minutter var vi tilbake i Sydney. Helt utslitte og utrolig mkkete. En kald dusj gjorde underverker og etterp hadde jeg avskjedsmiddag med tre av de herlige jentene jeg har vrt mye sammen med de siste dagene. Klokken 23:45 ble jeg hentet av Andrea og hennes roomie Cass. N har jeg flyttet inn i deres leilighet og skal bo her til 23 Januar. Andrea har bodd i byen siden september og har skaffet seg jobb i sentrum av Sydney, det var utrolig deilig med et kjent ansikt og jeg ser virkelig fram til de neste dagene.














Som dere kan se begynte himmelen over nasjonalparken etterhvert vre dekket av ryk. En ting er sikkert, det senker seg en spesiell stemning over bushen under en skogbrann. Det var akkurat som om dyrene og krypene ogs skjnte alvoret.


















Kre Synne Bjugg, du etterlyste flere bilder av trynet mitt. Jeg tar leserne mine p alvor (hahaha) s her har du et bilde. Fler ogs dette bildet beskriver hvorfor jeg stort sett legger ut bilder av naturen.




Nok en dag i Sydney er vel oversttt. Fikk endelig rotet meg til banken og n har jeg endelig opprettet australsk bankkonto, snn i tilfelle jeg blir ndt til jobbe litt p slutten av oppholdet for f rd til hjemreisen. 
 
Ellers har jeg vrt p Coogee beach idag. Ny dag, ny strand you know. Jeg dro dit med den samme gjengen som jeg var sammen med p Manly i gr, i tillegg til en engelsk guttegjeng som bestemte seg for bli med. Coogee har en veldig "ung" atmosfre og det var skikkelig deilig bare ligge i sanden, hre p musikk og slappe av sammen med s mange hyggelige mennesker. Legg merke til at jeg skriver ligge i sanden.. Vimsete som jeg er klarte jeg sklart glemme hndkle, jeg mtte derfor ta til takke med det moder jord hadde tilby. Selv etter to runder i dusjen har jeg fortsatt sand p de mest utrolige plassene, flotters.

Vel tilbake p hostellet har jeg hatt en kjempe fin kveld hvor jeg har slappet av sammen med to av jentene som sover i nabo kyene. I tillegg har jeg bestemt meg for dra p tur sammen med hun ene fra Sveits i morgen (jepp, jeg har enda ikke klart lre meg navnet p noen av de jeg deler rom med). Vi skal g tur i Royal National Park og jeg gleder meg s skikkelig!






mj




For vre helt rlig har jeg ikke vrt s veldig tff i trynet de siste dagene. Lite svn, lite mat og en helt ny plass er en drlig kombinasjon. P tross av at man til en hver tid er omringet av hyggelige folk kan man tidvis fle seg veldig liten og ensom som backpacker. Inntrykkene krever sitt av energi og det er nesten vanskelig vre seg selv nr kroppen skriker etter hvile, I gr var det som sagt fest p hostellet, noe det forvrig er hver eneste kveld. Etter festen snakket jeg med to av de andre jentene p rommet og jeg var s sliten at jeg ikke orket lyve nr jenta fra Italia spurte om det gikk bra. Flelsene jeg har kjent p i det siste ble veldig forsterket nr jeg endelig fikk nok mot til si de hyt. Nr jenta fra Italia begynte grte fordi hun strevde med akkurat det samme klarte verken jeg eller hun fra Sveits  holde trene tilbake. Kvelden ente med andre ord opp med at jeg delte mine dypeste tanker om denne reisen med tre jenter jeg ikke engang husker navnet p, og til slutt satt vi alle grt hver vre tapre "reiser alene"-trer. Koser seg p tur ja, hehe. 

Det var p en mte noe veldig betryggende med f bekreftet at mange fler p de samme flelsene og streifer innom de samme tankene i starten av reisen. P et tidspunkt var jeg usikker p om denne backpackingen i det hele tatt var noe for meg, den tanken forsvant heldigvis med en god natts svn.
Idag sto jeg opp i rett tid og med nytt mot dro jeg til banken for f fikset en australsk bankkonto. Det viste seg at banken ikke pnet fr 09:30 og jeg gikk derfor innom TravelBugs for se om de hadde noen tips til en uvitende nordmann som nsker oppleve kystlinjen.
I og med at jeg ikke egentlig hadde noen plan fr jeg reiste til Australia skulle dette vise seg vre et av de beste valgene jeg har gjort p lenge. Jeg mtte en fantastisk dyktig fyr som heter Jacob som hjalp meg planlegge reisen min opp til Cairns. Bde han og kjresten hans har reist masse rundt i Australia og derfor hadde han mange gode tips komme med. Jeg hadde p forhnd laget en liste over de tingene jeg SKAL se og oppleve fr jeg forlater Australia. Koste hva det koste vil og jeg var innstilt p at jeg mtte ta en del drittjobber underveis p reisen for f rd til alt.

Etter dagens planlegging viser det seg imidlertid at det ikke kommer til vre ndvendig med masse jobbing. Jacob hjalp meg sette opp en rkul reiserute som inneholder alle de tingene jeg hadde p nskelisten samt en del plasser og aktiviteter som han anbefalte. Ved inkludere et Greyhound busspass og overnattinger p ulike hostel fikk jeg endelig muligheten til skaffe meg en oversikt over tidsbruk og priser, noe som gjorde meg veldig lettet. Jeg kommer derfor til prioritere reising og morsomheter over jobbing og heller korte ned p tiden her i Australia dersom jeg er rimelig blakk nr jeg kommer til Cairns. Jeg lover fortelle mer om dette nr bestillingene er i boks, spennende!

Klokken 11:00 skulle jeg mte de engelske jentene jeg ble kjent med i gr p hostellet, deretter skulle vi ta ferjen til Manly Beach sammen. Du kan trygt si at det ikke ble tid til innom banken etter all planleggingen, s det praktiske fr bare vente til i morgen. I lobbyen mtte vi "Madde" og Magnus som er to dansker jeg pratet en del med i gr. De bestemte seg for henge seg p oss og til slutt var vi en ganske stor gjeng som dro til Manly sammen. Dagen p stranden besto i hovedsak av avslapping, bading, latter og reiseplanlegging, perfekt spr du meg.
 


















 




I gr landet jeg omsider p australsk jord og gjett om det var deilig at alle rundt meg snakket et sprk jeg kunne forst.
Flyturen var et rent mareritt, jeg vet ikke hva det skyldes men det sove p fly er tydeligvis noe som er umulig for meg p denne turen. ynene svir og kroppen skriker etter svn, likevel fr jeg ikke sove. Etter en mellomlanding i Cairns landet jeg i Sydney, der skulle jeg bli plukket opp av en shuttle bus som var inkludert i oppstartspakken til Kilroy. Jeg gr til avtalt meetingpoint, men det er ingen buss se. Etter mye fram og tilbake fant jeg en til slutt en kjempe hyggelig mann som var sjfr p en av de andre bussene, han ringte hostellet for meg og det viser seg at det hadde blitt noe krll med bestillingen. Jeg ble derfor ndt til sitte p med en annen buss, heldigvis betalte hostellet omkostningene. Vel framme p Wake Up hostel fikk jeg sjekket inn og mtt de andre jeg deler rom med. Jeg bor med fem jenter som er fra Tyskland, Egland, Italia og to fra Sveits, alle har ulike planer og bakgrunner s det er veldig lrerikt bo s tett p hverandre.
P ettermiddagen slo jeg flge med den ene jenta fra Sveits til Hyde park, her slappet vi av og pratet i noen timer. Etterp gikk vi innom Greyhound for sjekke hvilke muligheter de har til hjelpe meg med planleggingen. Greyhound tilbyr et hop on hop off busspass som er veldig populrt blant backpackere, det tar deg fra Sydney til Cairns som er den ruten jeg har lyst til reise. Er fortsatt litt i tenkeboksen i forhold til reiselengde og budsjett, s de neste dagene vil bli brukt til finne ut av dette fr jeg eventuelt bestiller noe.

Dag to i Sydney har vrt veldig fin. Jeg sto opp tidlig for delta p et orienteringsmte for folk med work and travel visa, her fikk vi mye nyttig informasjon. Jeg fikk ogs hjelp til skaffe australsk telefonnummer, bankkonto og melde meg inn i en jobbskerbase. Etterp ble jeg med p en felles gtur som ble arrangert av hostellet. Der gikk vi fra Bronte Beach til Bondi Beach slik at vi fikk med oss alle de sm strendene i mellom, samt fikk tips om omrdet. P denne turen ble jeg kjent med mange nye folk, fikk srlig kontakt med fem jenter fra forskjellige omrder i England. Vi holdt sammen gjennom hele dagen og valgte bli igjen p Bondi sammen etter turen.Vi har faktisk hatt det s hyggelig sammen idag at vi n har bestemt oss for dra til Manly Beach i morgen.
I tillegg har vi vrt p en arrangert fest p hostellet i kveld, der de serverte gratis vin og l i et par timer. Ting som er gratis takker man ikke nei til som backpacker, men grunnet jetlag og lite energi valgte jeg avslutte festen etter fire timer. Det er tross alt bare dag to, s jeg trenger kanskje ikke slite meg ut mer enn ndvendig.
















Ble forresten intervjuet av en japansk tvkanal (ved hjelp av tolk) p flyplassen i Osaka, KLEINT.




Det fles nesten litt rart skulle forlate dette landet allerede, dagene har gtt s utrolig fort og inntrykkene har vrt mange. Selv om starten p oppholdet var en sjokkartet opplevelse bestende av frykt, svette og trer har jeg virkelig lrt meg like dette landet. Kulturforskjellene er mange og det er lett for turister tr feil. Jeg har derfor skrevet ned noen tips og andre observasjoner jeg har gjort meg s langt, ha i bakhodet at dette er langt fra noen fasit.

  • Last ned appen til google translate og den Japanske sprkpakken fr du ankommer, den oversetter bde fra tekst, bilder og lyd. Oversettelsene er innimellom litt p en snurr, men det er uansett bedre enn ingenting.
  • P flyplassen fr man leid bokser med portabelt wifi. Jeg betalte omtrent 800kr for en uke med ubegrenset tilgang og relativt bra hastighet. Denne boksen har vrt en livredder for min del og var verd hver en krone ettersom det ikke er veldig mange plasser man kan koble seg p gratis wifi. 
  • Det finnes svrt f sppelbokser som er plassert langs gatene i Japan og man m lete lenge for finne en plass kaste sppelet sitt. Dette fordi de rett og slett ikke har kapasitet til flge opp tmmingene hyppig nok. ha en liten plastpose i vesken for samle sammen alt sppelet som hoper seg opp gjennom dagen kan derfor vre lurt, det er ikke sosialt akseptert slenge ifra seg sppel p gaten.
  • Japanerne bruker stort sett ikke sukker i teen, ikke bli sjokkert nr du kjper en iste som rett og slett ikke smaker godt for vre sukkervante ganer. De ler kanskje litt av deg nr du spr etter sukker p cafe, men er behjelpelige med skaffe det for deg.
  • Ha tungen rett i munnen og vr fokusert nr du skal prve forst deg p t-bane systemet. Spr deg fram og ikke gi opp selv etter utallige forsk p finne noen som snakker engelsk. De i infoskranken ved billett automatene er som oftest veldig villige til hjelpe deg selv om de ikke forstr engelsk, s om du har skrevet ned navnet p endestasjonen din p forhnd kommer du ganske langt p tross av sprkbarrieren. 
  • Mens vi er inne p togsystemet kan det vre lurt huske at nr man gr av toget skal man g i midten av dren, mens nr man gr p toget skal man g inn p sidene av dren.
  • I Osakas rulletrapper str man rolig p hyre side, mens de som nsker g holder seg p venstre side. Vr obs p at dette er motsatt i Tokyo. 
  • Togene i Japan har egne vogner som er reservert for kvinner i rushtidene, disse vognene har ogs egne plasser for pstigning som er godt markerte. Togene er fylt til randen i rushtiden og man tvinges til st tett sammen. Flere kvinner opplever  bli utsatt for ufrivillig befling og andre ubehagelige situasjoner i forbindelse med disse togturene. Det er i tillegg vanskelig forlate situasjonen ettersom man str som sild i tnne fram til neste stasjon.
  • Det er umulig skru av kameralyden p mobiltelefoner som selges i Japan, dette fordi det er et kende problem at kvinner opplever at menn tar bilder under skjrtene og kjolene deres. Kvinner i Japan sliter med andre ord daglig med seksuell trakassering og i en kultur hvor man helst ikke skal kreve oppmerksomhet, skape en scene eller gjre seg videre synlig i det offentlige rom er det utrolig vanskelig f skikkelig kontroll p problemene.
  • Det anses som uhflig snakke i telefonen p toget. Skal man snakke med sidemannen sin m dette foreg p svrt lavt lydniv.
  • Det er en uskreven regel at man ikke skal spise p toget. 
  • Ryking er stort sett lov p alle restauranter og lignende, de har ogs egne rykerom p flyplasser og kjpesentre. Man skal helst unng ryke mens man gr og rykere henvises gjerne til egne rykeomrder p offentlige plasser. Sneiper og aske skal kun kastes i askebegere, ikke p gaten. Dersom man ikke forholder seg til anviste plasser for ryking eller gr rundt i gatene ryker kan man btelegges dersom man er skikkelig uheldig.
  • Japanere pusser tennene i varmt vann.
  • Dersom du er forkjlet eller lignende forventes det at du bruker munnbind, noe som er forstelig med tanke p hvor hurtig smitte sprer seg i s tett befolkede omrder. I tillegg bruker noen damer munnbind p dager de ikke orker sminke seg. Mange bruker det ogs p grunn av gammel vane.
  • Nudler SKAL slurpes, dette for signalisere at maten er god og for regulere temperaturen.
  • Man gir ikke tips p restauranter.
  • De fleste turistene her er fra Kina og Korea, s det kan faktisk g lenge mellom hver gang man ser noen med vestlig utseende, srlig om man reiser utenfor hysesong.
  • I Japan sover mange p harde futon madrasser p gulvet og dette trenger ikke fles s veldig behagelig for folk som er vant til senger med tykke og myke madrasser. Det skal visstnok vre bra for ryggen..
  • Vann kan drikkes fra springen, men for en nordmann smaker det ikke srlig godt.
  • Det er veldig vanlig at toalettene her har setevarme, musikk og et variert utvalg av vannstrler som vasker deg etter at du har gjort ditt forndne.  
  • Det er tydeligvis en trend blant jentene her  ha masse rd/rosa blush like under ynene. Dette for se ste ut, ligne p anime (tegneserie) figurer og/eller for se litt syke ut slik at de signaliserer at de m passes litt p. Hjelpes..
  • Ikke bli overrasket om du hrer M2M p hytalere eller lignende, de er tydeligvis fortsatt store i Asia. Den frste ringetonen jeg hrte nr jeg landet var en av deres hits og jeg kunne ikke gjre annet enn dra p smilebndet.

Den viktigste huskeregelen er at man kommer langt med et stort smil, folkeskikk, respekt og et genuint nske om forst seg p kulturen. Japan er et utrolig flott land og jeg vil anbefale alle som har muligheten til ta turen hit!




Galskap at dette i det hele tatt er ndvendig, jeg blir s provosert.. Men for all del, det er bra at de i det minste prver f bukt med problemet.




Her skulle jeg oversette fra en plakat inne p et bakeri, ganske sikker p at teksten handlet om en bolle og ikke det som google her har kommet fram til. Kjekt ha, men som sagt p en skikkelig snurr innimellom.


Her ser dere min futon madrass (bl) rullet sammen i stuen hjemme hos Justin. Skilleveggene gjorde at jeg hadde stuen som privat soverom p kveldene og da var det bare rulle ut madrassen. Heldigvis kunne sofaen til Justin brettes ut som en madrass og uten den under futon madrassen er jeg ikke sikker p hvordan jeg skulle klart sove der. Hjemme hos Idunn hadde de vanlige senger, hurra! 


Guden for kvinner, barn og reisende. Han br jeg kanskje begynne be til?



N skal jeg bare f sjekket inn ryggsekken og spise middag fr ferden gr videre til Sydney, jeg gleder meg!




Siste dag i Osaka gr mot slutten og det er helt klart en lykkelig trnder som legger seg i kveld. Jeg er selvflgelig lykkelig fordi jeg snart skal sette snuten mot varmere strk, her er det nemlig bikkjekaldt. Men mest av alt jeg er lykkelig fordi jeg har ftt oppleve utrolig mange nye ting. Jeg har mestret de utfordringene jeg har kommet over, jeg har mtt fantastiske mennesker og jeg har ledd s mye at jeg har vondt i lattermusklene. 

Idag gikk ferden til Kyoto, der beskte vi et av Japans mest kjente templer og det var virkelig litt av et syn. Ellers gikk vi bare rundt i byen for se oss om, fr vi til slutt endte opp p en helt fantastisk restaurant inne i en bakgate. Vi fikk en privat bs sitte i og vi bestilte flere smretter. Det er helt klart den beste maten jeg har spist denne uken og jeg skulle nesten nske jeg kunne dra tilbake dit i morgen.
I tillegg mtte vi selvflgelig prve ut Japansk "plommelikr" og diverse andre alkoholholdige drinker. Stemningen ble til slutt s god at Idunn nesten ramlet ned under bordet etter et dobesk og vi lo s hyt at de i nabobsen lurte p hva i alle dager som foregikk inne hos oss. For de som ikke skjnner hvordan man kan ramle under et bord som har bordplaten ca 50 cm over bakkeniv kan det forklares med at man har fttene i et hull i under bordet, slik at man sitter "normalt" men med selve setet i gulvhyde. Det s derfor rimelig dumt ut nr halve blondina var p tur til forsvinne under bordet.

Det hrer ogs med til historien at jeg like etterp mtte en Japaner som tydeligvis kunne engelsk. At han forsto engelsk skjnte vi fort p ansiktsuttrykket hans idet jeg klarte  halvveis rope "I got small tits" mens jeg stirret han inn i ynene i det han passerte oss p gaten.
Grunnen til dette var fordi jeg skulle si "It's alright, it's ok - I got small tits anyway", men berused som jeg var stokket ordene seg og det hele ente med et "It's ok, It's alright.................. I got small tits". I forfjamselsen over at jeg ikke fikk det til rime klarte jeg ikke rive blikket til meg og siste del ble stammet fram som en egen setning, tidenes sjekketriks folkens.

Vel tilbake i huset sitter vi n rundt kjkkenbordet koser oss. Bestemor serverer mer "plommelikr" og latteren sitter lst. Det blir utrolig trist forlate Yuta og resten av gjengen i morgen, de har virkelig har ftt meg til fle meg som en del av familien. I tillegg kunne jeg helt klart tenkt meg stappe Idunn ned i sekken for smugle henne med meg til Australia. Jeg har hatt det s hinsides morsomt sammen med henne denne uken og jeg tror vi kunne hatt tidenes mest innholdsrike backpackertur sammen, slekta produserer definitivt bra blondiner. Tusen takk for at du tok meg inn i varmen og viste meg rundt i Japan Idunn, jeg er evig takknemlig og skal spandere en l s fort vi begge befinner oss i samme land igjen!
































En ting er sikkert, jeg blir ikke tynnere p denne turen. Idag sov lenge og slappet av med hver vr kopp te, noe som gjorde godt for en sliten kropp med begynnende influensa/halsbetennelse. Deretter dro vi inn til Shinsaibashi for se oss litt rundt i byen. Idunn fikk kjpt seg nytt kamera, jeg fikk handlet minnepenn og ellers har vi spist oss gjennom dagen. Vi har inntatt bakevarer, nudler, snacks og avsluttet det hele med en burger i "American village". Har ogs testet ut den bermte ostekaken de selger i Osaka, hallelujah! 






Opp til hyre ser dere min favoritt, ostekake innbakt i croissant med sjokoladetrekk. Kunne serist levd p dette i lang tid.




Mtte p en gjeng som kjrte rundt i Mario Kart biler, only in Japan.






Hrlighet, tiden gr s utrolig fort og det er noe som skjer hele tiden i dette landet. I gr hadde jeg flyttedag, p med sekken og videre til neste bolig.

Jeg har bestemt meg for flytte inn hos Idunn og hennes svigerfamilie, spontanitet lenge leve. Verken Yuta (kjresten hennes), mamman eller bestemoren hans snakker engelsk, s dette blir et fullverdig innblikk i en japansk families hverdag. Idunn har n vrt i Japan i et r og har p den korte tiden lrt seg snakke japansk, snakk om ha sprkre! Hun fungerer derfor som tolk og gjr det mulig for oss andre kommunisere med hverandre. I gr laget vi nabe til kvelds, dette er typisk japansk vintermat som lages i en gryte som str midt p bordet koker. Nabe er en slags suppe hvor man selv velger hva man vil spise, man plukker rett og slett det man vil ha ut av gryten. I gr kunne vi velge mellom udon nudler, kl, vrklk, tofu, ingefr og mizuna, i tillegg ble det servert storborrerot stekt i soyasaus og mirin som siderett, digg! Familien til Yuta er utrolig hyggelige og legger veldig stor vekt p at jeg skal kose meg og fle meg som hjemme. Snacks, te, l og diverse annet serveres over en lav sko, s jeg kommer nok ikke til kjenne p sultflelse s lenge jeg bor her. P tross av sprkbarrieren har vi virkelig funnet tonen og vi ble sittende rundt bordet le helt til klokken 02:00 i natt. 



De som har meg p snapchat vet at jeg var i den syvende himmel i gr. Vi tok nemlig turen opp til Nara for beske en deerpark! For ei jente som lenge har syntes at hjorten er s fine dyr at hun vil ha en tatovert p seg er dette store greier. Mamma, pappa og besteforeldre, jeg beklager mtte meddele dette men den tatoveringen frister bare enda mer n som jeg har sett hvor majestetiske disse dyrene er p kloss hold (sorry, not sorry). 











 















Helt til slutt er det vell p sin plass fortelle at svima aka meg trodde hun hadde mistet ryggsekken sin i gr... Fr vi dro til Nara lste vi nemlig inn sekken min et skap p togstasjonen, uten tenke mer p dette dro vi til parken hadde det gy. Problemet oppsto nr jeg p returen begynte tenke p hvilken kode jeg hadde valgt p skapet, for det var kodels, eller? Med nervs latter drftet jeg dette med Idunn og hun kunne avklare at skapene lses med nkkel. Okei, dette er bra, da er det bare finne nkkelen.
Det skulle vise seg bli umulig, begge tmte alt av lommer og vesker uten hell. Nr vi kom fram til skapene fikk jeg fullstendig panikk, skapet var TOMT!!! I full panikk og med begynnende blodrykksfall forberedte hodet mitt seg p besvime, her er det bare prve p lande slik at jeg ikke slr hodet i det flisbelagte gulvet. Heldigvis var Idunn hakket mer pkoblet enn meg og hun kunne fortelle at sekken sto innlst i naboskapet, krisen avverget og dramaqueen nummer en tar selvkritikk, hehe.. Idunn ringte Yuta slik at han kunne varsle selskapet om at jeg trolig hadde mistet nkkelen og var villig til betale alt av erstatning bare jeg fikk sekken tilbake. Dette skulle vise seg bli null problem, da noen hadde varslet personalet om at de hadde funnet et fullt skap med nkkelen fortsatt stende i dren. Der sto alts to blondiner som ikke engang klarer  lse et skap skikkelig, ikke rart vi ble ledd av nr skapet ble lst opp. Ut av skapet dro jeg en sekk som er p strrelse med japaneseren som hjalp oss, norgesflagget som lyste mot han og min entusiasme overlot ingen tvil om at sekken hadde funnet tilbake til sin rettmessige eier. Jeg fikk igjen puste og bekymringen over mtte g med samme truse to dager p rad slapp taket, hurra!




Som sagt hadde jeg tidenes dag i gr og gledet meg til vkne til en ny dag i Osaka. For frste gang siden ankomst slo jetlaget inn for fullt og klokken var 04:30 sist jeg sjekket klokken fr jeg sovnet i natt. Likevel mtte jeg stille alarm til klokken 09:30 ettersom jeg skulle lse inn to arbeidere som skulle fikse noe p badet mens Justin var p jobb. Sklart hadde jeg stilt klokken p feil dag og jeg brvknet av at det ringte p dren. Her var det bare f p seg klr i en fei og jeg vet ikke om det var japanerne utenfor eller blondina med sovesveis som s mest fortumlet ut idet jeg pnet dren. P tross av at de ikke snakket engelsk (ingen overraskelse der alts) fikk vi kommunisert gjennom en form for tegnsprk og jeg fikk opplring i signere for utfrt arbeid p japanske skjemaer. Funfact: I Japan bruker de ikke signatur slik som vi gjr i Norge, men egne godkjente stempler. Jeg mtte derfor lage en ring og skrive navnet mitt med sm bokstaver inne i sirkelen for etterligne et stempel med mitt navn. Signeringen av skjemaene skjedde forvrig p gulvet, dette til tross for at kjkkenbordet var like ved. 



Nr arbeidsfolket hadde forlatt leiligheten dro jeg ut for mte tremenningen min Idunn som tilfeldigvis har sltt seg ned i Osaka sammen med kjresten sin. Hun startet eventyret i Japan som backpacker p work and travel visum og har jobbet en del som engelsklrer det siste ret. Jeg kan ikke engang huske sist jeg mtte Idunn, s hvor tilfeldig er det ikke at vi plutselig ender opp i samme by p andre siden av jorden? Verden fles plutselig veldig liten, det p tross av alle de tusen ukjente menneskene som ogs befinner seg p akkurat samme sted.
Vi hadde en fantastisk dag hvor Idunn viste meg nye deler av byen, tok meg med p cafe og fortalte om noen av de tingene hun har opplevd s langt. Timene fly avgrde, s vi kastet i oss litt sushi (DIGG) fr vi dro til den samme festivalen som jeg var p i gr. Her mtte vi vennene og kjresten hennes, spiste deilig gatemat og studerte de ulike menneskene som gikk forbi. P tross av at jeg var p samme sted i gr opplevde jeg likevel helt nye ting idag. Blant annet ba vi til en gud om at han skulle hjelpe oss ta kloke valg i r, dette gjorde vi inne i et rykfylt tempel hvor vi ofret penger, ringte i en stor klokke og bukket. Vi kastes ogs mynter inn i en folkemengde foran et annet tempel og etterp slo vi p en av tempelveggene, dette for be guden om god konomi i framtiden. Kulturopplevelser eller h?! 


















Dag to i Osaka har virkelig ikke skuffet og reiseangsten jeg fikk i gr holder sakte men sikkert p forsvinne.
Prosjekt "trives i eget selskap" er igang og Justin hadde allerede gtt til jobb nr jeg vknet i morges. Jeg bestemte meg derfor for utforske byen p egen hnd, med andre ord ingen grining p handicap toaletter idag. Med musikk p rene lot jeg tilfeldighetene styre meg og jeg vandret rundt uten ml og mening i flere timer. Jeg har ftt sett utrolig mye fint idag og er utrolig glad for at jeg valgte bruke dagen p denne mten. 

Sprket er fortsatt et lite problem, noe jeg fikk kjenne litt ekstra p nr jeg skulle prve navigere meg gjennom et supermarked. P forhnd hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle forske finne en type drikke som jeg likte, utvalget er stort men noen problemer blir det likevel nr man ikke er helt sikker p om det er iste eller l p flaskene. Sulten som jeg var tenkte jeg at det var lurt g for en sikker vinner til lunsj, nemlig nudler p boks. For hvor vanskelig kan det egentlig vre finne en digg type nudler i Japan? Joda det er sikkert null stress joggedress det, dersom du er japaner. Utallige typer nudler med forskjellige smaker mtte meg i hyllene og jeg kunne ikke gjre annet av le av meg selv der jeg sto kldde meg i hodet. Etter en stund sa jeg meg ferdig med handlingen og fikk klumset meg gjennom en betaling. Ikke spr meg hva jeg betalte, for jeg endte med la kassadamen (som sklart kun snakket japansk) ta de pengene hun skulle ha fra lommeboken. Det er ikke bare bare med ny valuta skjnner du, hehehe. To forskjellige typer nudler, fire typer drikke og et par grillede kyllingspyd (tror jeg) ble med denne forvirra blondina hjem, her er det bare prve seg fram tenker jeg!  










Nr bestevenninna er lrling i steinhoggerfaget tar man jo selvflgelig bilder av de ulike uthoggingene man kommer over. Gleden var derfor stor nr jeg s noe jeg frst trodde var en park bestende av ulike steiner og motiv. Med Anita p facetime forklarte jeg at jeg hadde funnet "paradiset for steinhoggere" og viste ivrig fram de ulike uthoggingene. Etter relativt kort tid inne i denne "parken" gikk det opp for meg at det minnet mistenkelig mye om noe litt annet enn kunst. Etterhvert som jeg beveger meg lengre inn forstr jeg sakte men sikkert at jeg er omringet av noe som definitivt er gravsttter. Jepp, denne turisten har med andre ord vrt p oppgldd sightseeing p en kirkegrd...


Flere reoler fulle av nudler, men hvilken boks skal man velge? Ville helst unng fiskesmak og lignende snafs...



Etter ha inntatt lunsjboksen med nudler (som forvrig var kjempe god) tok jeg en kort powernap til Justin kom hjem fra jobb. Han lurte p om jeg hadde lyst til bli med sjekke ut en slags festival p den andre siden av byen. Festivalen markerer nest siste dag i en lang feiring av det nye ret. Her hadde de blant annet hundrevis av boder der de solgte gatemat (spiste meg forderva igjen og er psykisk forberedt p mageproblemer), salgsboder med diverse effekter og mange gikk i et slags bnnetog rundt tempelet. Har virkelig ftt ta del i Japansk kultur i kveld og nordmannen i meg er sjokkert over hvor mange mennesker som hadde tatt turen til denne festivalen. Et snt arrangement er helt spesielt f oppleve ettersom stemningen, lydene, luktene og alle de andre sanseinntrykkene rett og slett ikke kan forklares eller gjenskapes gjennom video og bilder. Det var tett i tett med mennesker uansett hvor man prvde g, det er derfor ikke noe som anbefales dersom du har s mye som et snev av agorafobi. 






Disse dukkene brukes til nske seg noe fra gudene. Man farvelegger frst det ene yet og ber til gudene om f oppfylt et nske, frst nr nsket er gtt i oppfyllelse farvelegges det andre yet.






Luksus med lokalkjent guide, Justin viser mer enn gjerne fram sm "hemmelige" bakgater.






Okei, da har jeg omsider landet i Japan og allerede etter noen f timer i dette landet har jeg virkelig ftt teste selvstendigheten min.

P flyplassen i Osaka gikk ting veldig greit, skiltene hadde engelsk oversettelse og personalet var hjelpsomme. Videre tok jeg tog til Tengachaya stasjon og her skulle jeg bytte til undergrunnsbanen som gr i retning Takatsuki. Det skulle vise seg vre enklere sagt enn gjort da alt av informasjon sto p japansk og oversettelsene plutselig manglet.. 
Som en hodels hns sto jeg der med sekken p ryggen og tenkte at her var det bare sprre seg fram. Nok en gang enklere sagt enn gjort.
Etter ha spurt omtrent 200 forskjellige mennesker om hjelp klarte jeg til slutt komme i kontakt med TO personer som kunne nok engelsk til f guidet meg i riktig retning. I tillegg tror jeg at jeg fikk kjeft av en som jobbet i billettluka p Tengachaya stasjon fordi jeg ikke forsto hva han sa p japansk, heldigvis skjnte jeg ikke hva han sa nr han kjeftet heller.

Nr jeg endelig kom fram til Tenjinbashisuji6chome stasjon hvor jeg skulle mte couchsurfing hosten min var jeg helt utslitt. S mange nye inntrykk kombinert med et hav av mennesker som ikke engang prver legge skjul p at de stirrer p deg gjr at hodet virkelig fr kjrt seg. Ikke hadde jeg sovet p et dgn, det begynte bli lenge siden forrige mltid og ingen ga uttrykk for at de forsto sprket jeg snakket. En kjapp tur p et svrt skittent handicap toalett endte med at jeg brast i grt og aldri fr har jeg flt meg s mutters alene.

Der satt jeg alts, hulkende p et toalett i Japan og med sekken som min eneste stttespiller, koser seg p tur ja.

Etter en liten pep talk til meg selv og kontakt med bestevenninna hjemme i Norge ruslet jeg ut fra stasjonen for finne et sted spise. Med lavt blodsukker og lite energi ble gleden derfor stor nr det frste som mtte meg var en McDonalds. Ved hjelp av tegnsprk fikk jeg bestilt meg en cheeseburger og med ett var verden et litt bedre sted leve. Etter ha smsovet p mcdonalds i noen timer (ja, offentlig soving er tydeligvis sosialt akseptert over alt i Japan) mtte jeg Justin som jeg skal bo hos i de neste tre dagene. Justin virker som en kjempe hyggelig fyr og har utrolig mye fortelle om Japan. Han er opprinnelig fra California, men har bodd og jobbet i Osaka i over tre r. Etter en liten omvisning i byen spaserte vi til leiligheten hans slik at jeg kunne legge ifra meg sekken fr vi gikk ut for  spise middag. Justin tok meg med til en liten og autentisk restaurant i en av Osakas mange sm bakgater. Der fikk vi servert mange ulike smretter, blant annet Yaki Tori (ulike kyllingspyd), en kyllingsuppe ingen av oss egentlig vet hva inneholdt, Tsukuni (kyllingkjttboller med rtt egg som tilbehr), grillet kyllingskinn, en slags toast med kylling og hvitlk, samt grillet lotusrot (min favoritt). Jeg er heldigvis oppdratt til i det miste smake p den maten som blir servert, noe jeg er veldig glad for den dag idag. For si det snn s tror jeg Japan blir en skikkelig spennende matopplevelse. Slapp av pappa, jeg har pakket med masse idoform. 


En av mange sovende kompiser p McDonalds.


En liten hndfull av alle smrettene vi fikk til middag.


Bildet er utydelig fordi hele det lille rommet var fylt med os fra grillen og tobakksryk, p tretavlene verst i bildet str menyen. Bak plassene p bardisken er det ikke plass til mer enn fire sm bord, jeg lyver ikke nr jeg sier at soverommet mitt hjemme i Norge er strre enn mange av Osakas restauranter.  

N skal jeg endelig f noen timer med sammenhengende svn, noe jeg har sett fram til siden jeg dro fra Norge. Forhpentligvis blir morgendagen like innholdsrik, bare litt mindre overveldende. 




I skrivende stund sitter jeg p Gardermoen flyplass med ti tusen sommerfugler i magen.
Ferden gr snart videre til Helsinki for en kort mellomlanding og fr jeg vet ordet av det befinner jeg meg i Japans tredje strste by, Osaka. Der skal jeg oppholde meg i en uke og vil forhpentligvis f oppleve noe av det byen har tilby.

Jeg har gledet meg til denne dagen en god stund n og mange ganger har jeg prvd forestille meg hvordan det kommer til fles nr jeg endelig str med boardingkortet i hnden. Det er vanskelig beskrive hva man egentlig fler nr man ikke er helt i stand til  tenke klart. Kaos. Det er det jeg fler p akkurat n. En del av meg er skikkelig spent og klar for bare kaste seg ut i eventyret. Den andre delen sliter med usikkerheten og det faktum at jeg ikke vet nr jeg skal gi mine nrmeste en klem igjen. 
For helt rlig er jeg ganske redd, livredd. Ikke er jeg vant til vre helt alene og fram til n har jeg vell strengt talt ikke vrt srlig god p det heller.
Denne reisen blir med andre ord et lite prveprosjekt hvor jeg tvinger meg selv til trives i eget selskap, hurra...

For at dere ikke skal tro at jeg sitter her p flyplassen med panikkanfall kan jeg betrygge dere med at jeg er helt sikker p at jeg ikke kommer til angre p denne reisen. Jeg gleder meg, masse!
 




Kun 50 dager til avreise. 

50 dager med familie og venner. 50 dager med planlegging. 50 dager med forhpninger og spenning. Ikke minst 50 dager med nervsitet.

Hva har jeg gjort? Hvor gjennomtenkt er egentlig dette?
De sprsmlene prver jeg finne svar p hver eneste dag. Realiteten er at jeg har bestemt meg for  midlertidig forlate alt kjent og trygt her hjemme i Norge. Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal vre borte, jeg vet ikke hvor jeg skal bo eller hva jeg skal gjre nr jeg kommer fram. Det eneste jeg vet er at jeg nsker gjre dette, kun for min egen skyld. 

Hvor mange ganger har jeg ikke drmt om pakke kofferten samtidig som jeg har flyktet inn i instagram profiler fylt med fargerike reiseskildringer. Plutselig str jeg her med en enveisbillett, min enveisbillett.

Ambisjonene for denne bloggen er verken bli lokalkjendis eller toppblogger, snarere tvert imot. Det jeg nsker er at den skal fungere som en digital dagbok. Litt for at jeg skal kunne holde styr p hva som skjer underveis, mest for at familie og venner skal f et innblikk i hverdagen Down Under. 




Ida Kristine Grytdal




En 22 r gammel sykepleier med en enveisbillett til Australia. Avreise januar 2018



ARKIV


Februar 2018 Januar 2018 November 2017


KATEGORIER


Australia Japan Reise

LINKER


Instagram : Idas_reise

DESIGN





Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.