Som sagt hadde jeg tidenes dag i går og gledet meg til å våkne til en ny dag i Osaka. For første gang siden ankomst slo jetlaget inn for fullt og klokken var 04:30 sist jeg sjekket klokken før jeg sovnet i natt. Likevel måtte jeg stille alarm til klokken 09:30 ettersom jeg skulle låse inn to arbeidere som skulle fikse noe på badet mens Justin var på jobb. Såklart hadde jeg stilt klokken på feil dag og jeg bråvåknet av at det ringte på døren. Her var det bare å få på seg klær i en fei og jeg vet ikke om det var japanerne utenfor eller blondina med sovesveis som så mest fortumlet ut idet jeg åpnet døren. På tross av at de ikke snakket engelsk (ingen overraskelse der altså) fikk vi kommunisert gjennom en form for tegnspråk og jeg fikk opplæring i å signere for utført arbeid på japanske skjemaer. Funfact: I Japan bruker de ikke signatur slik som vi gjør i Norge, men egne godkjente stempler. Jeg måtte derfor lage en ring og skrive navnet mitt med små bokstaver inne i sirkelen for å etterligne et stempel med mitt navn. Signeringen av skjemaene skjedde forøvrig på gulvet, dette til tross for at kjøkkenbordet var like ved. 

Når arbeidsfolket hadde forlatt leiligheten dro jeg ut for å møte tremenningen min Idunn som tilfeldigvis har slått seg ned i Osaka sammen med kjæresten sin. Hun startet eventyret i Japan som backpacker på work and travel visum og har jobbet en del som engelsklærer det siste året. Jeg kan ikke engang huske sist jeg møtte Idunn, så hvor tilfeldig er det ikke at vi plutselig ender opp i samme by på andre siden av jorden? Verden føles plutselig veldig liten, det på tross av alle de tusen ukjente menneskene som også befinner seg på akkurat samme sted.
Vi hadde en fantastisk dag hvor Idunn viste meg nye deler av byen, tok meg med på cafe og fortalte om noen av de tingene hun har opplevd så langt. Timene fløy avgårde, så vi kastet i oss litt sushi (DIGG) før vi dro til den samme festivalen som jeg var på i går. Her møtte vi vennene og kjæresten hennes, spiste deilig gatemat og studerte de ulike menneskene som gikk forbi. På tross av at jeg var på samme sted i går opplevde jeg likevel helt nye ting idag. Blant annet ba vi til en gud om at han skulle hjelpe oss å ta kloke valg i år, dette gjorde vi inne i et røykfylt tempel hvor vi ofret penger, ringte i en stor klokke og bukket. Vi kastes også mynter inn i en folkemengde foran et annet tempel og etterpå slo vi på en av tempelveggene, dette for å be guden om god økonomi i framtiden. Kulturopplevelser eller hæ?!