hits






Det fles nesten litt rart skulle forlate dette landet allerede, dagene har gtt s utrolig fort og inntrykkene har vrt mange. Selv om starten p oppholdet var en sjokkartet opplevelse bestende av frykt, svette og trer har jeg virkelig lrt meg like dette landet. Kulturforskjellene er mange og det er lett for turister tr feil. Jeg har derfor skrevet ned noen tips og andre observasjoner jeg har gjort meg s langt, ha i bakhodet at dette er langt fra noen fasit.

  • Last ned appen til google translate og den Japanske sprkpakken fr du ankommer, den oversetter bde fra tekst, bilder og lyd. Oversettelsene er innimellom litt p en snurr, men det er uansett bedre enn ingenting.
  • P flyplassen fr man leid bokser med portabelt wifi. Jeg betalte omtrent 800kr for en uke med ubegrenset tilgang og relativt bra hastighet. Denne boksen har vrt en livredder for min del og var verd hver en krone ettersom det ikke er veldig mange plasser man kan koble seg p gratis wifi. 
  • Det finnes svrt f sppelbokser som er plassert langs gatene i Japan og man m lete lenge for finne en plass kaste sppelet sitt. Dette fordi de rett og slett ikke har kapasitet til flge opp tmmingene hyppig nok. ha en liten plastpose i vesken for samle sammen alt sppelet som hoper seg opp gjennom dagen kan derfor vre lurt, det er ikke sosialt akseptert slenge ifra seg sppel p gaten.
  • Japanerne bruker stort sett ikke sukker i teen, ikke bli sjokkert nr du kjper en iste som rett og slett ikke smaker godt for vre sukkervante ganer. De ler kanskje litt av deg nr du spr etter sukker p cafe, men er behjelpelige med skaffe det for deg.
  • Ha tungen rett i munnen og vr fokusert nr du skal prve forst deg p t-bane systemet. Spr deg fram og ikke gi opp selv etter utallige forsk p finne noen som snakker engelsk. De i infoskranken ved billett automatene er som oftest veldig villige til hjelpe deg selv om de ikke forstr engelsk, s om du har skrevet ned navnet p endestasjonen din p forhnd kommer du ganske langt p tross av sprkbarrieren. 
  • Mens vi er inne p togsystemet kan det vre lurt huske at nr man gr av toget skal man g i midten av dren, mens nr man gr p toget skal man g inn p sidene av dren.
  • I Osakas rulletrapper str man rolig p hyre side, mens de som nsker g holder seg p venstre side. Vr obs p at dette er motsatt i Tokyo. 
  • Togene i Japan har egne vogner som er reservert for kvinner i rushtidene, disse vognene har ogs egne plasser for pstigning som er godt markerte. Togene er fylt til randen i rushtiden og man tvinges til st tett sammen. Flere kvinner opplever  bli utsatt for ufrivillig befling og andre ubehagelige situasjoner i forbindelse med disse togturene. Det er i tillegg vanskelig forlate situasjonen ettersom man str som sild i tnne fram til neste stasjon.
  • Det er umulig skru av kameralyden p mobiltelefoner som selges i Japan, dette fordi det er et kende problem at kvinner opplever at menn tar bilder under skjrtene og kjolene deres. Kvinner i Japan sliter med andre ord daglig med seksuell trakassering og i en kultur hvor man helst ikke skal kreve oppmerksomhet, skape en scene eller gjre seg videre synlig i det offentlige rom er det utrolig vanskelig f skikkelig kontroll p problemene.
  • Det anses som uhflig snakke i telefonen p toget. Skal man snakke med sidemannen sin m dette foreg p svrt lavt lydniv.
  • Det er en uskreven regel at man ikke skal spise p toget. 
  • Ryking er stort sett lov p alle restauranter og lignende, de har ogs egne rykerom p flyplasser og kjpesentre. Man skal helst unng ryke mens man gr og rykere henvises gjerne til egne rykeomrder p offentlige plasser. Sneiper og aske skal kun kastes i askebegere, ikke p gaten. Dersom man ikke forholder seg til anviste plasser for ryking eller gr rundt i gatene ryker kan man btelegges dersom man er skikkelig uheldig.
  • Japanere pusser tennene i varmt vann.
  • Dersom du er forkjlet eller lignende forventes det at du bruker munnbind, noe som er forstelig med tanke p hvor hurtig smitte sprer seg i s tett befolkede omrder. I tillegg bruker noen damer munnbind p dager de ikke orker sminke seg. Mange bruker det ogs p grunn av gammel vane.
  • Nudler SKAL slurpes, dette for signalisere at maten er god og for regulere temperaturen.
  • Man gir ikke tips p restauranter.
  • De fleste turistene her er fra Kina og Korea, s det kan faktisk g lenge mellom hver gang man ser noen med vestlig utseende, srlig om man reiser utenfor hysesong.
  • I Japan sover mange p harde futon madrasser p gulvet og dette trenger ikke fles s veldig behagelig for folk som er vant til senger med tykke og myke madrasser. Det skal visstnok vre bra for ryggen..
  • Vann kan drikkes fra springen, men for en nordmann smaker det ikke srlig godt.
  • Det er veldig vanlig at toalettene her har setevarme, musikk og et variert utvalg av vannstrler som vasker deg etter at du har gjort ditt forndne.  
  • Det er tydeligvis en trend blant jentene her  ha masse rd/rosa blush like under ynene. Dette for se ste ut, ligne p anime (tegneserie) figurer og/eller for se litt syke ut slik at de signaliserer at de m passes litt p. Hjelpes..
  • Ikke bli overrasket om du hrer M2M p hytalere eller lignende, de er tydeligvis fortsatt store i Asia. Den frste ringetonen jeg hrte nr jeg landet var en av deres hits og jeg kunne ikke gjre annet enn dra p smilebndet.

Den viktigste huskeregelen er at man kommer langt med et stort smil, folkeskikk, respekt og et genuint nske om forst seg p kulturen. Japan er et utrolig flott land og jeg vil anbefale alle som har muligheten til ta turen hit!




Galskap at dette i det hele tatt er ndvendig, jeg blir s provosert.. Men for all del, det er bra at de i det minste prver f bukt med problemet.




Her skulle jeg oversette fra en plakat inne p et bakeri, ganske sikker p at teksten handlet om en bolle og ikke det som google her har kommet fram til. Kjekt ha, men som sagt p en skikkelig snurr innimellom.


Her ser dere min futon madrass (bl) rullet sammen i stuen hjemme hos Justin. Skilleveggene gjorde at jeg hadde stuen som privat soverom p kveldene og da var det bare rulle ut madrassen. Heldigvis kunne sofaen til Justin brettes ut som en madrass og uten den under futon madrassen er jeg ikke sikker p hvordan jeg skulle klart sove der. Hjemme hos Idunn hadde de vanlige senger, hurra! 


Guden for kvinner, barn og reisende. Han br jeg kanskje begynne be til?



N skal jeg bare f sjekket inn ryggsekken og spise middag fr ferden gr videre til Sydney, jeg gleder meg!




Siste dag i Osaka gr mot slutten og det er helt klart en lykkelig trnder som legger seg i kveld. Jeg er selvflgelig lykkelig fordi jeg snart skal sette snuten mot varmere strk, her er det nemlig bikkjekaldt. Men mest av alt jeg er lykkelig fordi jeg har ftt oppleve utrolig mange nye ting. Jeg har mestret de utfordringene jeg har kommet over, jeg har mtt fantastiske mennesker og jeg har ledd s mye at jeg har vondt i lattermusklene. 

Idag gikk ferden til Kyoto, der beskte vi et av Japans mest kjente templer og det var virkelig litt av et syn. Ellers gikk vi bare rundt i byen for se oss om, fr vi til slutt endte opp p en helt fantastisk restaurant inne i en bakgate. Vi fikk en privat bs sitte i og vi bestilte flere smretter. Det er helt klart den beste maten jeg har spist denne uken og jeg skulle nesten nske jeg kunne dra tilbake dit i morgen.
I tillegg mtte vi selvflgelig prve ut Japansk "plommelikr" og diverse andre alkoholholdige drinker. Stemningen ble til slutt s god at Idunn nesten ramlet ned under bordet etter et dobesk og vi lo s hyt at de i nabobsen lurte p hva i alle dager som foregikk inne hos oss. For de som ikke skjnner hvordan man kan ramle under et bord som har bordplaten ca 50 cm over bakkeniv kan det forklares med at man har fttene i et hull i under bordet, slik at man sitter "normalt" men med selve setet i gulvhyde. Det s derfor rimelig dumt ut nr halve blondina var p tur til forsvinne under bordet.

Det hrer ogs med til historien at jeg like etterp mtte en Japaner som tydeligvis kunne engelsk. At han forsto engelsk skjnte vi fort p ansiktsuttrykket hans idet jeg klarte  halvveis rope "I got small tits" mens jeg stirret han inn i ynene i det han passerte oss p gaten.
Grunnen til dette var fordi jeg skulle si "It's alright, it's ok - I got small tits anyway", men berused som jeg var stokket ordene seg og det hele ente med et "It's ok, It's alright.................. I got small tits". I forfjamselsen over at jeg ikke fikk det til rime klarte jeg ikke rive blikket til meg og siste del ble stammet fram som en egen setning, tidenes sjekketriks folkens.

Vel tilbake i huset sitter vi n rundt kjkkenbordet koser oss. Bestemor serverer mer "plommelikr" og latteren sitter lst. Det blir utrolig trist forlate Yuta og resten av gjengen i morgen, de har virkelig har ftt meg til fle meg som en del av familien. I tillegg kunne jeg helt klart tenkt meg stappe Idunn ned i sekken for smugle henne med meg til Australia. Jeg har hatt det s hinsides morsomt sammen med henne denne uken og jeg tror vi kunne hatt tidenes mest innholdsrike backpackertur sammen, slekta produserer definitivt bra blondiner. Tusen takk for at du tok meg inn i varmen og viste meg rundt i Japan Idunn, jeg er evig takknemlig og skal spandere en l s fort vi begge befinner oss i samme land igjen!
































En ting er sikkert, jeg blir ikke tynnere p denne turen. Idag sov lenge og slappet av med hver vr kopp te, noe som gjorde godt for en sliten kropp med begynnende influensa/halsbetennelse. Deretter dro vi inn til Shinsaibashi for se oss litt rundt i byen. Idunn fikk kjpt seg nytt kamera, jeg fikk handlet minnepenn og ellers har vi spist oss gjennom dagen. Vi har inntatt bakevarer, nudler, snacks og avsluttet det hele med en burger i "American village". Har ogs testet ut den bermte ostekaken de selger i Osaka, hallelujah! 






Opp til hyre ser dere min favoritt, ostekake innbakt i croissant med sjokoladetrekk. Kunne serist levd p dette i lang tid.




Mtte p en gjeng som kjrte rundt i Mario Kart biler, only in Japan.






Hrlighet, tiden gr s utrolig fort og det er noe som skjer hele tiden i dette landet. I gr hadde jeg flyttedag, p med sekken og videre til neste bolig.

Jeg har bestemt meg for flytte inn hos Idunn og hennes svigerfamilie, spontanitet lenge leve. Verken Yuta (kjresten hennes), mamman eller bestemoren hans snakker engelsk, s dette blir et fullverdig innblikk i en japansk families hverdag. Idunn har n vrt i Japan i et r og har p den korte tiden lrt seg snakke japansk, snakk om ha sprkre! Hun fungerer derfor som tolk og gjr det mulig for oss andre kommunisere med hverandre. I gr laget vi nabe til kvelds, dette er typisk japansk vintermat som lages i en gryte som str midt p bordet koker. Nabe er en slags suppe hvor man selv velger hva man vil spise, man plukker rett og slett det man vil ha ut av gryten. I gr kunne vi velge mellom udon nudler, kl, vrklk, tofu, ingefr og mizuna, i tillegg ble det servert storborrerot stekt i soyasaus og mirin som siderett, digg! Familien til Yuta er utrolig hyggelige og legger veldig stor vekt p at jeg skal kose meg og fle meg som hjemme. Snacks, te, l og diverse annet serveres over en lav sko, s jeg kommer nok ikke til kjenne p sultflelse s lenge jeg bor her. P tross av sprkbarrieren har vi virkelig funnet tonen og vi ble sittende rundt bordet le helt til klokken 02:00 i natt. 



De som har meg p snapchat vet at jeg var i den syvende himmel i gr. Vi tok nemlig turen opp til Nara for beske en deerpark! For ei jente som lenge har syntes at hjorten er s fine dyr at hun vil ha en tatovert p seg er dette store greier. Mamma, pappa og besteforeldre, jeg beklager mtte meddele dette men den tatoveringen frister bare enda mer n som jeg har sett hvor majestetiske disse dyrene er p kloss hold (sorry, not sorry). 











 















Helt til slutt er det vell p sin plass fortelle at svima aka meg trodde hun hadde mistet ryggsekken sin i gr... Fr vi dro til Nara lste vi nemlig inn sekken min et skap p togstasjonen, uten tenke mer p dette dro vi til parken hadde det gy. Problemet oppsto nr jeg p returen begynte tenke p hvilken kode jeg hadde valgt p skapet, for det var kodels, eller? Med nervs latter drftet jeg dette med Idunn og hun kunne avklare at skapene lses med nkkel. Okei, dette er bra, da er det bare finne nkkelen.
Det skulle vise seg bli umulig, begge tmte alt av lommer og vesker uten hell. Nr vi kom fram til skapene fikk jeg fullstendig panikk, skapet var TOMT!!! I full panikk og med begynnende blodrykksfall forberedte hodet mitt seg p besvime, her er det bare prve p lande slik at jeg ikke slr hodet i det flisbelagte gulvet. Heldigvis var Idunn hakket mer pkoblet enn meg og hun kunne fortelle at sekken sto innlst i naboskapet, krisen avverget og dramaqueen nummer en tar selvkritikk, hehe.. Idunn ringte Yuta slik at han kunne varsle selskapet om at jeg trolig hadde mistet nkkelen og var villig til betale alt av erstatning bare jeg fikk sekken tilbake. Dette skulle vise seg bli null problem, da noen hadde varslet personalet om at de hadde funnet et fullt skap med nkkelen fortsatt stende i dren. Der sto alts to blondiner som ikke engang klarer  lse et skap skikkelig, ikke rart vi ble ledd av nr skapet ble lst opp. Ut av skapet dro jeg en sekk som er p strrelse med japaneseren som hjalp oss, norgesflagget som lyste mot han og min entusiasme overlot ingen tvil om at sekken hadde funnet tilbake til sin rettmessige eier. Jeg fikk igjen puste og bekymringen over mtte g med samme truse to dager p rad slapp taket, hurra!




Som sagt hadde jeg tidenes dag i gr og gledet meg til vkne til en ny dag i Osaka. For frste gang siden ankomst slo jetlaget inn for fullt og klokken var 04:30 sist jeg sjekket klokken fr jeg sovnet i natt. Likevel mtte jeg stille alarm til klokken 09:30 ettersom jeg skulle lse inn to arbeidere som skulle fikse noe p badet mens Justin var p jobb. Sklart hadde jeg stilt klokken p feil dag og jeg brvknet av at det ringte p dren. Her var det bare f p seg klr i en fei og jeg vet ikke om det var japanerne utenfor eller blondina med sovesveis som s mest fortumlet ut idet jeg pnet dren. P tross av at de ikke snakket engelsk (ingen overraskelse der alts) fikk vi kommunisert gjennom en form for tegnsprk og jeg fikk opplring i signere for utfrt arbeid p japanske skjemaer. Funfact: I Japan bruker de ikke signatur slik som vi gjr i Norge, men egne godkjente stempler. Jeg mtte derfor lage en ring og skrive navnet mitt med sm bokstaver inne i sirkelen for etterligne et stempel med mitt navn. Signeringen av skjemaene skjedde forvrig p gulvet, dette til tross for at kjkkenbordet var like ved. 



Nr arbeidsfolket hadde forlatt leiligheten dro jeg ut for mte tremenningen min Idunn som tilfeldigvis har sltt seg ned i Osaka sammen med kjresten sin. Hun startet eventyret i Japan som backpacker p work and travel visum og har jobbet en del som engelsklrer det siste ret. Jeg kan ikke engang huske sist jeg mtte Idunn, s hvor tilfeldig er det ikke at vi plutselig ender opp i samme by p andre siden av jorden? Verden fles plutselig veldig liten, det p tross av alle de tusen ukjente menneskene som ogs befinner seg p akkurat samme sted.
Vi hadde en fantastisk dag hvor Idunn viste meg nye deler av byen, tok meg med p cafe og fortalte om noen av de tingene hun har opplevd s langt. Timene fly avgrde, s vi kastet i oss litt sushi (DIGG) fr vi dro til den samme festivalen som jeg var p i gr. Her mtte vi vennene og kjresten hennes, spiste deilig gatemat og studerte de ulike menneskene som gikk forbi. P tross av at jeg var p samme sted i gr opplevde jeg likevel helt nye ting idag. Blant annet ba vi til en gud om at han skulle hjelpe oss ta kloke valg i r, dette gjorde vi inne i et rykfylt tempel hvor vi ofret penger, ringte i en stor klokke og bukket. Vi kastes ogs mynter inn i en folkemengde foran et annet tempel og etterp slo vi p en av tempelveggene, dette for be guden om god konomi i framtiden. Kulturopplevelser eller h?! 


















Dag to i Osaka har virkelig ikke skuffet og reiseangsten jeg fikk i gr holder sakte men sikkert p forsvinne.
Prosjekt "trives i eget selskap" er igang og Justin hadde allerede gtt til jobb nr jeg vknet i morges. Jeg bestemte meg derfor for utforske byen p egen hnd, med andre ord ingen grining p handicap toaletter idag. Med musikk p rene lot jeg tilfeldighetene styre meg og jeg vandret rundt uten ml og mening i flere timer. Jeg har ftt sett utrolig mye fint idag og er utrolig glad for at jeg valgte bruke dagen p denne mten. 

Sprket er fortsatt et lite problem, noe jeg fikk kjenne litt ekstra p nr jeg skulle prve navigere meg gjennom et supermarked. P forhnd hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle forske finne en type drikke som jeg likte, utvalget er stort men noen problemer blir det likevel nr man ikke er helt sikker p om det er iste eller l p flaskene. Sulten som jeg var tenkte jeg at det var lurt g for en sikker vinner til lunsj, nemlig nudler p boks. For hvor vanskelig kan det egentlig vre finne en digg type nudler i Japan? Joda det er sikkert null stress joggedress det, dersom du er japaner. Utallige typer nudler med forskjellige smaker mtte meg i hyllene og jeg kunne ikke gjre annet av le av meg selv der jeg sto kldde meg i hodet. Etter en stund sa jeg meg ferdig med handlingen og fikk klumset meg gjennom en betaling. Ikke spr meg hva jeg betalte, for jeg endte med la kassadamen (som sklart kun snakket japansk) ta de pengene hun skulle ha fra lommeboken. Det er ikke bare bare med ny valuta skjnner du, hehehe. To forskjellige typer nudler, fire typer drikke og et par grillede kyllingspyd (tror jeg) ble med denne forvirra blondina hjem, her er det bare prve seg fram tenker jeg!  










Nr bestevenninna er lrling i steinhoggerfaget tar man jo selvflgelig bilder av de ulike uthoggingene man kommer over. Gleden var derfor stor nr jeg s noe jeg frst trodde var en park bestende av ulike steiner og motiv. Med Anita p facetime forklarte jeg at jeg hadde funnet "paradiset for steinhoggere" og viste ivrig fram de ulike uthoggingene. Etter relativt kort tid inne i denne "parken" gikk det opp for meg at det minnet mistenkelig mye om noe litt annet enn kunst. Etterhvert som jeg beveger meg lengre inn forstr jeg sakte men sikkert at jeg er omringet av noe som definitivt er gravsttter. Jepp, denne turisten har med andre ord vrt p oppgldd sightseeing p en kirkegrd...


Flere reoler fulle av nudler, men hvilken boks skal man velge? Ville helst unng fiskesmak og lignende snafs...



Etter ha inntatt lunsjboksen med nudler (som forvrig var kjempe god) tok jeg en kort powernap til Justin kom hjem fra jobb. Han lurte p om jeg hadde lyst til bli med sjekke ut en slags festival p den andre siden av byen. Festivalen markerer nest siste dag i en lang feiring av det nye ret. Her hadde de blant annet hundrevis av boder der de solgte gatemat (spiste meg forderva igjen og er psykisk forberedt p mageproblemer), salgsboder med diverse effekter og mange gikk i et slags bnnetog rundt tempelet. Har virkelig ftt ta del i Japansk kultur i kveld og nordmannen i meg er sjokkert over hvor mange mennesker som hadde tatt turen til denne festivalen. Et snt arrangement er helt spesielt f oppleve ettersom stemningen, lydene, luktene og alle de andre sanseinntrykkene rett og slett ikke kan forklares eller gjenskapes gjennom video og bilder. Det var tett i tett med mennesker uansett hvor man prvde g, det er derfor ikke noe som anbefales dersom du har s mye som et snev av agorafobi. 






Disse dukkene brukes til nske seg noe fra gudene. Man farvelegger frst det ene yet og ber til gudene om f oppfylt et nske, frst nr nsket er gtt i oppfyllelse farvelegges det andre yet.






Luksus med lokalkjent guide, Justin viser mer enn gjerne fram sm "hemmelige" bakgater.






Okei, da har jeg omsider landet i Japan og allerede etter noen f timer i dette landet har jeg virkelig ftt teste selvstendigheten min.

P flyplassen i Osaka gikk ting veldig greit, skiltene hadde engelsk oversettelse og personalet var hjelpsomme. Videre tok jeg tog til Tengachaya stasjon og her skulle jeg bytte til undergrunnsbanen som gr i retning Takatsuki. Det skulle vise seg vre enklere sagt enn gjort da alt av informasjon sto p japansk og oversettelsene plutselig manglet.. 
Som en hodels hns sto jeg der med sekken p ryggen og tenkte at her var det bare sprre seg fram. Nok en gang enklere sagt enn gjort.
Etter ha spurt omtrent 200 forskjellige mennesker om hjelp klarte jeg til slutt komme i kontakt med TO personer som kunne nok engelsk til f guidet meg i riktig retning. I tillegg tror jeg at jeg fikk kjeft av en som jobbet i billettluka p Tengachaya stasjon fordi jeg ikke forsto hva han sa p japansk, heldigvis skjnte jeg ikke hva han sa nr han kjeftet heller.

Nr jeg endelig kom fram til Tenjinbashisuji6chome stasjon hvor jeg skulle mte couchsurfing hosten min var jeg helt utslitt. S mange nye inntrykk kombinert med et hav av mennesker som ikke engang prver legge skjul p at de stirrer p deg gjr at hodet virkelig fr kjrt seg. Ikke hadde jeg sovet p et dgn, det begynte bli lenge siden forrige mltid og ingen ga uttrykk for at de forsto sprket jeg snakket. En kjapp tur p et svrt skittent handicap toalett endte med at jeg brast i grt og aldri fr har jeg flt meg s mutters alene.

Der satt jeg alts, hulkende p et toalett i Japan og med sekken som min eneste stttespiller, koser seg p tur ja.

Etter en liten pep talk til meg selv og kontakt med bestevenninna hjemme i Norge ruslet jeg ut fra stasjonen for finne et sted spise. Med lavt blodsukker og lite energi ble gleden derfor stor nr det frste som mtte meg var en McDonalds. Ved hjelp av tegnsprk fikk jeg bestilt meg en cheeseburger og med ett var verden et litt bedre sted leve. Etter ha smsovet p mcdonalds i noen timer (ja, offentlig soving er tydeligvis sosialt akseptert over alt i Japan) mtte jeg Justin som jeg skal bo hos i de neste tre dagene. Justin virker som en kjempe hyggelig fyr og har utrolig mye fortelle om Japan. Han er opprinnelig fra California, men har bodd og jobbet i Osaka i over tre r. Etter en liten omvisning i byen spaserte vi til leiligheten hans slik at jeg kunne legge ifra meg sekken fr vi gikk ut for  spise middag. Justin tok meg med til en liten og autentisk restaurant i en av Osakas mange sm bakgater. Der fikk vi servert mange ulike smretter, blant annet Yaki Tori (ulike kyllingspyd), en kyllingsuppe ingen av oss egentlig vet hva inneholdt, Tsukuni (kyllingkjttboller med rtt egg som tilbehr), grillet kyllingskinn, en slags toast med kylling og hvitlk, samt grillet lotusrot (min favoritt). Jeg er heldigvis oppdratt til i det miste smake p den maten som blir servert, noe jeg er veldig glad for den dag idag. For si det snn s tror jeg Japan blir en skikkelig spennende matopplevelse. Slapp av pappa, jeg har pakket med masse idoform. 


En av mange sovende kompiser p McDonalds.


En liten hndfull av alle smrettene vi fikk til middag.


Bildet er utydelig fordi hele det lille rommet var fylt med os fra grillen og tobakksryk, p tretavlene verst i bildet str menyen. Bak plassene p bardisken er det ikke plass til mer enn fire sm bord, jeg lyver ikke nr jeg sier at soverommet mitt hjemme i Norge er strre enn mange av Osakas restauranter.  

N skal jeg endelig f noen timer med sammenhengende svn, noe jeg har sett fram til siden jeg dro fra Norge. Forhpentligvis blir morgendagen like innholdsrik, bare litt mindre overveldende. 




Ida Kristine Grytdal




En 22 r gammel sykepleier med en enveisbillett til Australia. Avreise januar 2018



ARKIV


Januar 2018 November 2017


KATEGORIER


Australia Japan Reise

LINKER


Instagram : Idas_reise

DESIGN





Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.