Kun 50 dager til avreise. 

50 dager med familie og venner. 50 dager med planlegging. 50 dager med forhåpninger og spenning. Ikke minst 50 dager med nervøsitet.

Hva har jeg gjort? Hvor gjennomtenkt er egentlig dette?
De spørsmålene prøver jeg å finne svar på hver eneste dag. Realiteten er at jeg har bestemt meg for å midlertidig forlate alt kjent og trygt her hjemme i Norge. Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal være borte, jeg vet ikke hvor jeg skal bo eller hva jeg skal gjøre når jeg kommer fram. Det eneste jeg vet er at jeg ønsker å gjøre dette, kun for min egen skyld. 

Hvor mange ganger har jeg ikke drømt om å pakke kofferten samtidig som jeg har flyktet inn i instagram profiler fylt med fargerike reiseskildringer. Plutselig står jeg her med en enveisbillett, min enveisbillett.

Ambisjonene for denne bloggen er verken å bli lokalkjendis eller toppblogger, snarere tvert imot. Det jeg ønsker er at den skal fungere som en digital dagbok. Litt for at jeg skal kunne holde styr på hva som skjer underveis, mest for at familie og venner skal få et innblikk i hverdagen Down Under.